Sist lørdag hadde jeg den ære å få lov til å åpne utstillingen til Kragerømaleren Thore Sveberg i “Galleri Saab” på Tjuvholmen (Aker Brygge). Jeg åpnet det hele med følgende ord:
Kjære alle sammen!
Velkommen til Thore Svebergs utstilling i «Galleri Saab».
Jeg ser det er mange Kragerøfolk her i dag, og det er hyggelig. Velkommen skal dere være og hjertelig velkommen også til alle dere andre som har tatt turen hit til Tjuvholmen i julestria.
Thore Sveberg er et kjent navn i Kragerø og for kunstkjennere har han et godt navn langt utover kommunegrensene. Han har gjort seg bemerket på en rekke utstillinger, både sammen med andre kunstnere og gjennom separatutstillinger. I sommer åpnet han eget galleri hjemme hos seg selv i Kragerø sentrum.
Min åpningstale var en personlig hilsen til Thore Sveberg, en knakende fin fyr og en god kunstmaler.
Jeg ble kjent med Thore mens jeg jobbet som redaktør i lokalavisene i Kragerø. Før var det to lokalaviser i sørlandsidyllen, jeg har vært redaktør i begge.
Nå er de to lokalavisene slått sammen til èn, jeg har vært redaktør i den også.
Og i en slik posisjon som jeg var i i Kragerø, er det ganske umulig å ikke bli kjent med Thore Sveberg.
Jeg vet ikke hvor mange telefonhenvendelser jeg har fått fra den høye, skjeggete mannen. Eller besøk på kontoret, eller alle de gangene jeg har blitt overrumplet av hans glødende engasjement i smaua i Kragerø, på Bybrua eller på Torvet.
Men aldri på puben.
Dere som kjenner Thore vet at han i den første delen av sitt voksne liv var arbeidsnarkoman og bas i Siemens. Dessverre ble alkoholen hans nærmeste følgesvenn, og til slutt gikk det galt. Thore trengte hjelp og fikk det, men vennskapet til alkoholen brøt han først og fremst ved egen hjelp.
Thores nye følgesvenn ble kunsten. Å male bilder.
Det var omtrent da de første bilden hans ble vist for offentligheten – jeg tror det var i inngangspartiet til Rema 1000 på brygga i Kragerø – at jeg begynte å legge merke til denne merkelige mannen. Enda en lokal kunstmaler, tenkte jeg. Men dette skulle vise seg å være en kreativ mann litt utenom det vanlige.
Nemlig kunstneren som kom ut av mørket.
De første bildene hans var nemlig mørke – svært mørke. Men nesten alltid så du noen lyse nyanser et eller annet sted i bildene. Det var glimt av håp, tanker om at ting begynte å bli litt lysere.
Thore fortalte ærlig om bildene side. Det gikk opp for lokalbefolkningen hvilke unike bilder han malte. Maleriene hans besto av motiver hentet fra hans eget indre. Sinnsstemninger og tanker – først og fremst av den tunge sorten.
Thores evne til å formidle disse sinnsstemningene, kombinert med hans ærlighet og oppriktighet, gjorde at folk forsto bildene hans.
Mange identifiserte seg med bildene også, og Thore begynte å selge bilder. Folk ville ha dem, og salget begynte å gå skikkelig unna.
Og dermed lysnet det mer og mer. De lyse feltene i bildene ble større og større. Riktignok så vi et og annet gitter gjennom lyset, men det gjorde jo bare bildene enda mer fengslende!
Til slutt ble maleriene til Thore veldig lyse. Han var helt på kjøret, som han selv så ofte sier det. Men han var på det rette kjøret. På den lyse siden. De optimistiske og lyse landskapene i Thores sinn kom til uttrykk i stort monn.
Og folk fortsatte å kjøpe enda mer, ikke bare Kragerø-folk, men kunstinteresserte over hele Østlandet har sikret seg bilder av Thore Sveberg.
I de senere år har til og med humoren fått sin plass i Thore kunst. Hans irritasjon over den økende mengden sjøfly i skjærgården er blitt festet til lerretet på mange vis. Også Thores politiske ståsted kommer til uttrykk i noen av bildene. Og det kunne jeg nok også ha snakket lenge om. Men det skal jeg ikke. Jeg nøyer meg med å manifestere at Thore rett og slett er et varmt menneske med et stort hjerte og et enormt samfunnsengasjement, først og fremst på vegne av de svakeste i samfunnet.
Så har jeg hørt at han er på et annet kjør også. Jeg hørte faktisk at han sa noe her om dagen om at «alt kommer fra oven». Og det kan han jo muligens ha rett i.
Denne utstillingen kom til i forbindelse med at jeg tok med meg min kone Anniken til Arntsholmen for å besøke Thore og for å se på hans morsomme utstilling på den lille øya til Reidar Jensen. Anniken er interessert i kunst og jobber blant annet med barn og kunst. Og nest etter Edvard Munch, tror jeg det er Thore som er den store helten.
Tidligere i år ble Anniken og jeg invitert ned til disse Saab-lokalene for å se en utstilling med unge kunststudenter. Da slo Anniken til. Hun spurte sine to nevøer som driver denne Saab-sjappa om å få stille med en «skikkelig» kunstner til en ny utstilling i det som for anledningen har fått navnet «Galleri Saab».
Jeg vet ikke om gutta egentlig rakk å svare ja eller nei, før Anniken repliserte:
- Ja, fint – da gjør vi det!
Og slik ble det, og her står vi.
Thore, jeg er glad for at du tente på ideen, og jeg er stolt av å få lov til å åpne utstillingen her i dag. Jeg vet at du har gledet deg, og jeg vet at også Anniken er veldig gald for at du takket ja til å dra fra Arntsholmen til Tjuvholmen med dine malerier.
Og jeg vil også før jeg gir ordet til hovedpersonen her i dag, takke Mats og Kristoffer som har hatt så stor tålmodighet med min engasjerte, kunstinteresserte turbo-kone. Og takk også til svigerinne Anne-Marit som har koordinert mye av det som skjer her i dag.
Til slutt skal jeg også opplyse om at alle bilden er til salgs og at vi ved denne juleutstillingen selger bilder rett fra veggen. Her er det mange fine julepresanger!
Thore, dette er din første utstilling på Aker brygge. Gratulerer med dagen og lykke til!
